Klassisk rock – fortsettelse

AOR-radiostasjoner spilte plater fra start til slutt, noe som begrenset for variasjon, og gjorde at en lytter “måtte” høre mange låter av et band selv om de ikke likte dette bandet nevneverdig. Dette ville man fort se at skulle endre seg. Billboard car_radio_flickr_steele_burrowmagazines Kim Freeman tar for gitt at “mens klassisk rocks opprinnelse kan spores tilbake til enda tidligere, er 1986 vanligvis sitert som året sjangeren ble født”. I 1986 resulterte suksessen av formatet i at eldre folk stod for 60-80 % av musikken spilt på AOR-stasjoner. Selv om det begynte som et nisjeformat fra AOR, hadde klassisk rock i 2001 overtatt som ledende rockesjanger på markedet.

Helt generelt, og vanligvis, spiller klassiske rockestasjoner rockelåter fra midten av 1960 til 1980. Noen av sangene overlapper med de som blir spilt på stasjoner for den voksne generasjonen, men klassisk rock også fokuserer på band og artister som er mindre radiovennlige og derfor vanligvis ikke spilles på stasjoner for den eldre generasjonen. Klassisk rock-stasjoner har historisk sett vært nølende med å legge 1990-sjangere som alternativ rock og grunge til sine spillelister, delvis på grunn av den drastiske forskjellen i stil, men (minner om en lignende trend i klassisk country, hvor et tilsvarende 1990-tallsskille også finnes) et lite antall klassiske rockestasjoner begynte faktisk å legge musikk fra 1990-tallet på det tidlige 2010-tallet. I motsetning til AOR-radiostasjoner, som spilte alle sporene fra hvert album, spiller klassisk rock en mye mer begrenset spilleliste med kartlagte singler og populære album og låter fra artister og band. De minner mye mer om de radiostasjonene vi har i dag, og som vi har i Norge. I for eksempel USA er radioformatet mer utbredt, siden det er så mange flere mennesker der. Det er lettere å drive en radiokanal som baserer seg på “nisjer” eller mindre kjente og allment populære sanger.